Terningkast 6 fra Stavanger Aftenblad: "Storslått og dramatisk fra beduinenes land."

Toppkarakter fra Natt&Dag: "Sommerens beste film kan være en arabisk western Theeb er en mektig sørgesang fra det Osmanske rikets siste dager. Filmen låner noe fra Western-sjangeren, men finner på det aller meste selv.

Lawrence of Arabia møter spenningsfylt western i noe så sjeldent som en god gammeldags eventyrfilm av beste merke. Året er 1915, midt under første verdenskrig. Handlingen er satt til Hijaz, en del av dagens Saudi-Arabia, og kampen mellom britene og det osmanske riket. Vår helt er Theeb, en ti år gammel gutt som er sønnen til en av de største beduinstammenes leder. Som i Lawrence of Arabia kommer det en britisk soldat til beduinstammen og vil ha deres hjelp til å kjempe mot tyrkerne. Theeb sniker seg naturligvis med og befinner seg plutselig midt i ørkenen i en kamp mot tyrkiske soldater og andre fiender som skjuler seg bak sanddynene. Theeb hadde sin premiere i Venezia hvor den vant pris for beste regi og har siden gått sin seiersgang på filmfestivaler over hele verden. Den er filmet i Jordan og bruker kun amatørskuespillere som alle er blant de siste gjenlevende beduinene. Som i alle gode eventyrfilmer holder filmen publikum på kanten av kinosetet ved hjelp av omhyggelig oppbygget spenning og velplassert humor. En imponerende rolleprestasjon av ti år gamle Jacir Eid kombinert med storslåtte ørkenscener og en engasjerende historie gjør Theeb til en av årets beste filmer. (Fra omtale på Arabiske Filmdager)

Begeistring i Aftenposten, som gir terningkast 5, og skriver: "Jordansk-britiske Naji Nowar gir oss tidenes beduin-epos med panoramaer som får "Lawrence of Arabia" til å blekne. Mange av filmhistoriens klassikere handler om enkeltindivider som befinner seg midt i historiens stormkast, idet samfunnet de kjenner holder på å forandre seg for alltid. Som regel tilhører disse personene en privilegert klasse som kan unne seg luksusen å reflektere melankolsk over endringene. I jordansk-britiske Naji Nowars spektakulære spillefilmdebut Theeb - Ulven er det ikke tid til denne typen luksus. Leder pilegrimer til Mekka Hovedpersonen, beduingutten Theeb, tilhører en stamme som gjennom flere århundrer har ledet pilegrimer på vei til Mekka gjennom ørkenen. Men når det Ottomanske riket bygger ut toglinjer forsvinner inntektsgrunnlaget deres, og den storpolitiske kampen i området tilspisser seg. Denne konflikten innhenter dem når en britisk soldat ber Theebs storebror om å følge ham til en brønn nær disse toglinjene. De aner uråd, men tradisjonen tilsier at de ikke kan avvise noen som oppsøker dem om hjelp. Episk reise Theeb får ikke være med, men trosser likevel storebrorens befalinger og følger etter karavanen. Resultatet blir en både episk og nær reise gjennom ørkenen vi kanskje ikke før har sett på film, der Nowar "tar tilbake" det beduinske perspektivet som har forsvunnet i så mange vestlige, eksotiske fremstillinger. Men dette er selvsagt min tolkning. Theeb er bare en guttunge som i løpet av reisen må stole på eget skjønn og instinkter for å overleve. Det er hans mangel på selvinnsikt og større perspektiver som gjør filmens veksling mellom det episke og det nære så effektfull. Hans kamp med elementene og menneskelig uforutsigbarhet blir vår kamp. Fantastiske bilder Jacir Eid i hovedrollen er et funn, og jeg kan ikke fatte hvordan filmskaperne har fått til dette mirakelet av en film med bare én profesjonell skuespiller (som er Jack Fox i en mindre rolle som den britiske soldaten). Unge Eids ansikt har den rette uskylden og rå sensualiteten som gjør at vi aksepterer ham som et barn som brått formes av brutale omstendigheter, at veien blir til mens han løper for livet. De fantastiske panoramabildene har fått mange til å sammenligne filmen med David Leans klassiker Lawrence of Arabia. Det er naturlig, men samtidig misvisende. Theeb - Ulven er spilt inn nær mange av de samme locations i Jordan, men den skildrer ikke omgivelsene som en like naturlig tumleplass for spioner og banditter. En triumf Hovedpersonens blikk gjenspeiler den uberørte beduinkulturen som står for fall, og dette farger de storslåtte bildene. Wolfgang Thaler, kjent for sitt foto på Ulrich Seidls Paradis-trilogi, har skutt filmen på super 16-format med såkalte anamorfiske linser. Det gir filmen en varm og nesten intim glød, samtidig som bredformatets episke kvaliteter ivaretas uten at de blir for overveldende. For regissør Naji Nowar er denne debuten en triumf. Han makter å lage en liten film om noe stort, og overrasker med nyanser i karaktertegningene som på avstand kan virke som stereotyper."

Vi følgjer den historiske kampen mellom britane og det osmanske riket i det som ser ut til å vere ein skikkeleg eventyrfilm med Lawrence of Arabia-takter. Noko av det spesielle med filmen er at alle skodespelarane er amatørar frå Jordan - blant dei siste gjenlevande beduinane. For Theeb vann den britisk-jordanske regissør Naji Abu Nowar prisen for beste regi på filmfestivalen i Venezia, ein av dei største og viktigaste i Europa. I fjor blei Abu Nowar også kåra av det prestisjefylte amerikanske bransjebladet Variety til Årets arabiske filmskapar." (Omtale i Vårt Land)

"Naji Abu Nowars Theeb selges inn som en eventyrfilm av det slaget Hollywood pleide å produsere før Marvel og DC Comics-adaptasjoner tok eierskap i fordelingen av de store budsjettene. Men selv om disse filmene riktignok har et tydelig sjangermessig slektskap, ønsker debutant Naji Abu Nowar at du sitter igjen med mer enn bare følelsen av å ha blitt underholdt når du forlater kinosalen. Vind et sted langt borte og forsiktige, mollstemte strykere akkompagnerer en lavmælt fortellerstemme med et profetisk budskap: Britisk-jordanske Nowar skaper en illevarslende stemning allerede i filmens anslag. En hverdagslig og triviell åpningsscene, der to brødre henter opp vann til sine kameler fra en brønn et sted i ørkenen, får derfor en skygge av noe forgangent med sin repetitive heising og tømming av vannbøtter. Når det så klippes til en scene der brødrene ligger tett ved siden av hverandre i ørkensanden, og storebror lærer lillebror å skyte med rifle, oppleves det som et foruroligende frempek: at det vi ser, snart ikke skal finnes lenger. Plikt til å hjelpe. Dette skal vise seg å være Theebs sentrale tema, med handlingens bakteppe satt til 1915-16 og første verdenskrig - en periode da beduinenes livsstil står overfor radikale forandringer. Byggingen av togskinner skal på kort tid forandre deres eldgamle levesett. En natt besøkes brødrenes stamme av en britisk soldat og hans arabiske følgesvenn, som ber om å bli guidet til en brønn som skal befinne seg langs de nyetablerte togskinnene. Tonen gjestene og stammen imellom er lite komfortabel, og det er tydelig at ikke alt er som det skal. Beduinsk skikk tilsier likevel at de må hjelpe sine gjester, og tidlig neste morgen legger derfor storebror Hussein i vei med de to fremmede. Også lillebror Theeb greier å lure seg med, til tross for klare instrukser om å holde seg hjemme. Det blir tidlig klart at den britiske soldaten skjuler noe. Små hint fra omliggende hendelser knyttet til hans medsoldaters oppdrag i området avslører at brødrene ikke aner hva som egentlig foregår i ytterkanten av deres en gang så beskyttede hjemtrakter. Når følget oppdager at de blir forfulgt, er det liten tvil om at reisen skal få katastrofale konsekvenser for Hussein og broren, og snart står lille Theeb igjen alene i det stadig mer ukjente og forræderske ørkenlandskapet." (Ny Tid)

A classic adventure film of the best kind, boasting stunning locales in a well-told story about a young Bedouin boy outwitting potential enemies in the desert. (Variety)

Snehvit

Hundemannen

A Minecraft Movie

Bridget Jones: Mad About the Boy

The Amateur

September 5

Sinners

Don't Hang Up

Onkel Jens

A Working Man

Drop

Ikke akkurat broadway